IP-pakker, gateway, rutertabell og grunnleggende ruter-konfigurasjon.
Nettverkslaget gjør det mulig for verter på ulike nettverk å kommunisere. IP-adressen identifiserer både nettverksdel og vert, og rutere bruker destinasjons-IP til å velge neste vei.
IP er connectionless og best effort. Det betyr at IP ikke oppretter en ende-til-ende-sesjon og ikke garanterer levering. Pålitelighet håndteres eventuelt av høyere lag, typisk TCP.
En vert sammenligner destinasjons-IP med egen IP og maske. Hvis destinasjonen er i samme subnett, sendes trafikken direkte til den vertens MAC. Hvis destinasjonen er i et annet subnett, sendes rammen til default gateway.
Default gateway må være en ruter eller lag-3-interface i samme lokale subnett som verten. Feil gateway er en av de vanligste årsakene til at lokal kommunikasjon virker, men ekstern kommunikasjon feiler.
Ruteren slår opp destinasjons-IP i rutertabellen og velger beste match, normalt lengste prefiks. En /28-rute er mer spesifikk enn en /24-rute. Hvis ingen spesifikk rute finnes, kan ruteren bruke en default route.
Rutertabellen kan inneholde direkte tilkoblede nett, statiske ruter og dynamisk lærte ruter. I dette faget er grunnforståelsen viktigere enn avanserte routingprotokoller.
Et ruterinterface må ha riktig IP-adresse, maske/prefix og være aktivert med no shutdown. På IPv6 må ruting ofte aktiveres med ipv6 unicast-routing hvis ruteren skal videresende IPv6.
Beskrivelsen på interface er ikke teknisk nødvendig, men god dokumentasjon gjør lab og feilsøking langt bedre.
ip address 192.168.10.1 255.255.255.0 setter IPv4.ipv6 address 2001:db8:acad:1::1/64 setter IPv6.no shutdown aktiverer interfacet.show ip interface brief viser administratively down, mangler no shutdown.
IPv4 har TTL, og IPv6 har Hop Limit. Verdien reduseres for hver ruter. Hvis den blir null, droppes pakken og ICMP Time Exceeded kan sendes tilbake. Dette hindrer evige rutingløkker.
MTU beskriver hvor stor pakke som kan sendes over en lenke uten fragmentering. Fragmentering er dyrt og kan skape problemer, derfor er Path MTU Discovery viktig i praksis.
IPv4 og IPv6 løser samme hovedproblem: logisk adressering og ruting mellom nett. Forskjellene ligger i adressestørrelse, headerdesign og støtteprotokoller. IPv6 bruker ikke broadcast og har Neighbor Discovery i stedet for ARP.
I DCST1006 må du kunne begge, men mange feilsøkingsprinsipper er like: riktig adresse/prefix, gateway, aktivt interface og rute tilbake.
Typiske oppgaver gir deg en IP-tabell og spør hvorfor PC-A ikke når Server-B. Start med samme/annet subnett, deretter gateway, deretter rute på ruteren og til slutt returvei. Mange svar glemmer returtrafikken.
I en lab med to rutere må begge sider kjenne veien til hverandres nett, eller ha default route. Hvis bare én retning er konfigurert, kan ping feile selv om første ruter ser riktig ut.
Svar på disse uten å hoppe tilbake i teksten. Spørsmålene blander teori, kommandoer, scenarioer og vanlige eksamensfeller fra modulen.
ipv6 unicast-routing på en Cisco-ruter?show ip route?